Hvorfor opplegget virker, og hva du gjør før timen. Selve timen minutt for minutt står i lærerveiledningen.
Hva elevene faktisk gjør — og hvorfor det virker
Hver gruppe blir sin egen lille ansiktsgjenkjennings-motor. De får fire kjente eventyrfigurer med hvert sitt sett kjennetegn — klesfarge, hår, hodeplagg, om figuren holder noe, om den har hale, horn eller klør — og én hemmelig figur skjult for resten av gruppa. I stedet for å se etter et kjent ansikt, teller de kjennetegn og finner et likhetspoeng for hver av de fire kjente figurene. Den med høyest poengsum vinner gjetningen. Det er nøyaktig slik ansiktsgjenkjenning på mobilen din fungerer: den sammenligner ikke bilder direkte, men lister med trekk.
Vendepunktet kommer i fase 4, når Ulven dukker opp — en figur som aldri har vært med i samlingen fra før. Gruppa oppdager at ingen av de fire kjente figurene gir noen god match. Det er den samme grensen ekte ansiktsgjenkjenning har: systemet kan bare finne noen som allerede finnes i databasen.
Figurene er norske og internasjonale eventyrfigurer i det fri — Rødhette, Askeladden, Tornerose, Trollet og Ulven — med egne illustrasjoner laget for kiforskolen.no.
Vil du forstå konseptet bak? Les Slik virker KI — 5 minutter.
Figurkort: Rødhette, Askeladden, Tornerose, Trollet — ett sett per gruppe
Hemmelig figur-kort — én per gruppe, skjult til fase 3
Kjennetegn-tabell — én per gruppe
Ulven-kortet (valgfritt, til utvidelsesrunden i fase 4)
I timen
Lærerveiledningenpå papir foran deg — hva du sier, fasene, lærertips og differensiering
Presentasjonenpå skjerm for elevene — skal ikke skrives ut
Slå opp ved behov
Læringsmål og kompetansemål
Hva elevene skal lære
Elevene skal telle og sammenligne kjennetegn — klesfarge, hår, hodeplagg, om figuren holder noe, og om den har hale, horn eller klør — for å finne ut hvilken kjent figur en hemmelig figur ligner mest på, og kalle dette et likhetspoeng.
De skal oppdage at en datamaskin ikke kjenner igjen et ansikt slik vi gjør, men sammenligner en liste med kjennetegn — og at gjenkjenningen blir usikker eller feil når den de leter etter ikke finnes i samlingen fra før.
Forankring i LK20
Matematikk (1.–4. trinn) — Sortere og sammenligne data ut fra egenskaper, telle og bruke enkle tabeller.
Norsk (1.–4. trinn) — Kjenne igjen og samtale muntlig om kjente eventyrfigurer og deres kjennetegn.
Naturfag/teknologi (1.–4. trinn, tverrfaglig) — Utforske hvordan digitale verktøy, som ansiktsgjenkjenning, sammenligner kjennetegn for å gjenkjenne noe.
Begreper i dette opplegget
Kjennetegn: Noe som er sant om en figur eller ting — for eksempel farge, om den har langt hår, eller om den holder noe.
Likhetspoeng: Antall kjennetegn som stemmer overens mellom to figurer. Jo flere kjennetegn som er like, jo høyere likhetspoeng.
Ansiktsgjenkjenning: En type kunstig intelligens som kjenner igjen hvem som er på et bilde — for eksempel når mobilen din sorterer bildene dine etter hvem som er med.
Database: En samling med informasjon en datamaskin kan søke i — for eksempel bilder av kjente personer den skal kunne gjenkjenne.
«Eventyrbiblioteket har et problem: et bilde har mistet navnelappen sin! Dere skal være detektiver og finne ut hvem det er — ikke ved å kjenne igjen ansiktet med øynene, men ved å telle kjennetegn, akkurat slik en datamaskin gjør det.»
💡 Vis fram de fire figurkortene på tavla eller på skjerm mens du leser. Si at figurene har egne kjennetegn — farge, hår, om de holder noe — og at det er nettopp disse kjennetegnene detektivene skal bruke.
Står også i lærerveiledningen som «Les til klassen», og på presentasjonens andre slide.
Refleksjonsspørsmål til klassen
Spørsmålene står også i lærerveiledningen og på presentasjonens refleksjonsslide.
Hvordan fant dere ut hvem den hemmelige figuren var — så dere direkte på bildet, eller talte dere kjennetegn?
Hva skjedde da Ulven dukket opp? Fant dere en god match, eller var alle poengene lave?
Hvorfor tror dere en datamaskin ikke bare kan «se» hvem som er på et bilde, slik vi gjør?
Hva kan gå galt hvis en ansiktsgjenkjenning må gjette selv når riktig person ikke finnes i samlingen?
I virkeligheten — og videre arbeid
I virkeligheten
Bilder på mobilen — Når telefonen din sorterer bilder etter hvem som er med, bruker den akkurat denne typen sammenligning.
Innlogging med ansikt — Face ID og lignende sammenligner ansiktet ditt med et lagret kjennetegn-sett, ikke et minne slik mennesker har.
Leting etter savnede personer — Ansiktsgjenkjenning brukes noen ganger til å lete etter personer i store bildedatabaser — men kan ta feil hvis personen ikke finnes der, eller ligner for mye på noen andre.
Bygg videre på opplegget
Lag deres egen figur — Elevene finner opp en helt ny eventyrfigur og lager kjennetegn-kortet selv. Bytt med en annen gruppe og prøv å gjette.
Utvid kjennetegnlisten — Legg til flere spørsmål (øyenfarge, sko, dyr de har med seg) og diskuter om flere kjennetegn gjør gjetningen sikrere.
Dyredetektivene — Neste skritt i samme trapp — samme prinsipp om kjennetegn, men brukt til å sortere i kategorier i stedet for å gjenkjenne enkeltpersoner.
Slik ser det ut i klasserommet
Kilde, kreditering og videre lesning
Inspirert av «‘Unplugged’ facial recognition task» av dr. Joshua Ho, publisert i Teacher Magazine / CSIRO STEM Professionals in Schools. Originalen bruker Disney-prinsesser; av opphavsrettshensyn er figurene her erstattet med norske og internasjonale eventyrfigurer i det fri (Rødhette, Askeladden, Tornerose, Trollet, Ulven), med egne illustrasjoner laget for kiforskolen.no. Mekanikken — kjennetegn, likhetspoeng og databasesøk — er beholdt fra originalen. Norsk bearbeiding: Sigrun Lindaas Norhagen, kiforskolen.no — NLA Høgskolen. Deles under CC BY-SA 4.0.
