Ferdig utformede ledetekster du kan lime rett inn i et KI-verktøy for å effektivisere eget arbeid — bygget på prinsipper og begreper fra LK20 som dybdelæring, tilpasset opplæring og underveisvurdering. Disse promptene er laget spesifikt for lærerens eget for- og etterarbeid, ikke for at elevene skal bruke chatboter i klasserommet.
Se anbefalinger fra Udir for nasjonale råd om KI i skolen, og les om personvern og elevdata før du limer noe inn. Skal du heller bygge en fast assistent eller tilpasset læringspartner til elevene? Se veiledningen for å lage en custom chatbot.
Dette er oppbygningen av engangs-prompter til lærerarbeid. Skal du bygge en fast KI-chatbot til klasserommet i stedet, se veiledningen for å lage din egen chatbot.
Alt som står i [klammer] er en plassholder. Bytt det ut med ditt eget fag, trinn og tema før du limer prompten inn i KI-verktøyet — jo mer presist du fyller inn, desto bedre blir svaret.
Bygg undervisningsøkter og -rekker fra bunnen.
Løser det som tar lærere mest tid: å bygge en sammenhengende rekke over flere uker der dybdelæring faktisk skjer gjennom progresjon — ikke bare i én enkelt time. Sparer planleggingsmøter og sikrer at kompetansemålene henger sammen fra første til siste økt.
Du er en erfaren fagdidaktiker med spesialisering i progresjon og dybdelæring innenfor LK20. Jeg skal planlegge en undervisningsrekke i [fag] på [årstrinn] om temaet [tema], over [antall uker/økter, f.eks. 3 uker / 6 økter].
Elevenes forkunnskaper: [kort beskrivelse, f.eks. "har ikke jobbet med dette temaet før" eller "har grunnleggende kjennskap fra forrige trinn"].
Bygg rekken rundt ett "stort spørsmål" elevene jobber mot å kunne svare på ved slutten, og strukturer progresjonen slik at hver økt bygger videre på forrige (ikke bare dekker nytt stoff parallelt).
Lag en plan som inneholder:
1. Det store, overordnede spørsmålet som driver hele rekken.
2. Relevante kompetansemål og hvilke kjerneelementer i [fag] som står sentralt.
3. Én økt-for-økt oversikt (økt 1 til [antall]) med hovedaktivitet og hva som bygger videre fra forrige økt.
4. Et konkret forslag til underveisvurdering midt i rekken — noe som avdekker om elevene er på rett spor, ikke bare en test til slutt.
5. Forslag til hvordan elevene selv kan reflektere over egen læring underveis (elevmedvirkning).
Presenter svaret i en tabell for økt-oversikten, og løpende tekst for resten.De tverrfaglige temaene er obligatoriske i LK20, men vanskelige å planlegge alene — særlig på tvers av fag og lærere. Denne gir et konkret utkast å ta med til et samarbeidsmøte, i stedet for å starte med blanke ark sammen med en kollega.
Du er en erfaren tverrfaglig fagdidaktiker med solid kjennskap til LK20s tre tverrfaglige temaer (folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling). Jeg skal planlegge en undervisningsøkt i [fag 1] og [fag 2] på [årstrinn], der [valgt tverrfaglig tema] står sentralt.
Temaet vi ønsker å belyse: [konkret vinkling, f.eks. "kroppsbilde og sosiale medier" under folkehelse og livsmestring]
Tidsramme: [f.eks. 2 doble økter]
Lag et forslag som inneholder:
1. Hvordan [valgt tverrfaglig tema] naturlig kobler [fag 1] og [fag 2] i dette temaet — ikke tvunget sammen, men der fagene faktisk belyser ulike sider av samme sak.
2. Relevante kompetansemål fra begge fag.
3. En felles elevaktivitet som krever kunnskap fra begge fag for å løses.
4. Forslag til hvordan de to lærerne kan fordele ansvar og undervisningstid seg imellom.
5. Én konkret idé til hvordan elevene kan vise sammenhengen de har oppdaget, til slutt.
Svar i løpende tekst med tydelige deloverskrifter, ikke bare stikkord.Tilpasset opplæring — for hele klassen eller for én elev.
Å lage flere versjoner av samme tekst for hånd tar fort en hel kveld. Denne gir deg tre ferdige nivåer på minutter, uten å endre selve fagbegrepene elevene skal lære — bare tilgjengeligheten, slik at hele klassen kan delta i samme samtale etterpå.
Du er spesialpedagog og norsklærer med bred erfaring i tilpasset opplæring. Jeg skal bruke teksten under i [fag] på [årstrinn], og trenger den tilpasset til tre ulike lesenivåer i samme klasse.
Teksten det gjelder:
[lim inn originalteksten her]
Temaet teksten dekker: [tema, f.eks. fotosyntese]
Sentrale fagbegreper elevene MÅ møte, uansett nivå: [f.eks. klorofyll, karbondioksid, glukose]
Lag tre versjoner av teksten:
1. Grunnleggende nivå — for elever som strever med lesing (kortere setninger, høyfrekvente ord, forklarer fagbegrepene underveis i teksten).
2. Standardnivå — tilsvarer opprinnelig vanskegrad, men ryddet språklig.
3. Utvidet nivå — for elever som trenger faglig strekk (mer avansert setningsoppbygging, ett ekstra perspektiv eller en kompleksitet original teksten ikke tar opp).
Alle tre versjonene skal dekke samme fagbegreper og samme kompetansemål, slik at hele klassen kan delta i samme etterfølgende samtale eller oppgave. Marker tydelig hvilket nivå som er hvilket, og avslutt med ett spørsmål per nivå som kan brukes i felles oppsummering.Ofte er det ikke selve teksten som må tilpasses, men oppgaven. Denne gir tre versjoner av samme oppgave, bygget slik at alle elever kan delta i samme faglige samtale etterpå — vanskeligere å lage godt for hånd enn det høres ut som.
Du er lærer med bred erfaring i tilpasset opplæring og praktisk differensiering i klasserommet. Jeg skal gjennomføre aktiviteten under i [fag] på [årstrinn], og trenger den differensiert til tre nivåer uten at elevene opplever et tydelig skille mellom «lett» og «vanskelig» oppgave.
Aktiviteten/oppgaven: [beskriv aktiviteten, f.eks. "elevene skal analysere årsakene til første verdenskrig ut fra tre kilder"]
Kompetansemål aktiviteten er knyttet til: [kompetansemål]
Lag tre versjoner av samme aktivitet:
1. Nivå med mer støtte — samme mål, men med tydeligere stillas: delspørsmål, forhåndsutfylte strukturer eller færre variabler å holde styr på samtidig.
2. Standardnivå — slik aktiviteten opprinnelig er tenkt.
3. Nivå med ekstra utfordring — samme mål, men krever mer selvstendig tolkning, sammenligning på tvers av kilder, eller et mer åpent produkt.
Alle tre versjonene skal lede fram til samme kompetansemål, slik at hele klassen kan delta i én felles oppsummering til slutt. Foreslå hvordan du kan fordele versjonene i klasserommet uten at det blir synlig hvem som fikk hvilken.Generelle råd om «tilpasset opplæring» er sjelden konkrete nok til å bruke rett før timen. Denne ber om konkrete, praktiske grep for én elev i én bestemt økt — ikke en full individuell opplæringsplan.
Du er spesialpedagog med erfaring i praktisk tilrettelegging i ordinære klasserom. Jeg har en elev i [fag] på [årstrinn] med [type utfordring, f.eks. "lese- og skrivevansker", "vansker med å holde oppmerksomhet over tid", "høyt evnenivå og behov for ekstra utfordring"], og trenger konkrete tilpasninger til økten under.
Økten/aktiviteten: [beskriv hva klassen skal gjøre]
Det jeg har prøvd før, som ikke fungerte godt nok: [valgfritt, f.eks. "å gi eleven mindre tekst — det opplevdes ekskluderende"]
Gi meg:
1. To-tre konkrete tilpasninger til akkurat denne økten — ikke generelle prinsipper, men noe jeg kan gjøre i morgen.
2. Hvordan tilpasningen kan gjøres uten at eleven skiller seg synlig ut fra resten av klassen.
3. Ett tegn å se etter i timen som forteller meg om tilpasningen fungerer eller bør justeres.
Ikke inkluder elevens navn eller andre identifiserende opplysninger i svaret ditt — jeg fyller inn det jeg trenger selv.Kriterier, rubrikker og tilbakemeldinger til underveisvurdering.
Å utforme en rubrikk som faktisk er knyttet til kompetansemålene — og ikke bare «bra / middels / dårlig» — er tidkrevende håndverk. Denne gir deg et utkast klart til å justeres, med kjennetegn elevene selv forstår og kan bruke til egenvurdering underveis.
Du er en vurderingsekspert med solid kjennskap til prinsippene for underveisvurdering i LK20 (vurdering FOR læring, ikke bare AV læring). Jeg skal vurdere en elevoppgave i [fag] på [årstrinn].
Oppgaven elevene skal løse: [beskriv oppgaven/produktet, f.eks. "en muntlig presentasjon om et selvvalgt land"]
Kompetansemål oppgaven skal vurderes opp mot: [lim inn kompetansemål, eller be meg foreslå de mest treffende fra læreplanen]
Lag vurderingskriterier og en rubrikk som:
1. Bryter kompetansemålet/-ene ned i 3-4 konkrete kjennetegn elevene faktisk kan vise i akkurat denne oppgaven.
2. Beskriver disse kjennetegnene på tre mestringsnivåer (f.eks. "på vei mot måloppnåelse", "god måloppnåelse", "høy måloppnåelse") — med presist, beskrivende språk elevene selv forstår, ikke vage ord som "bra" eller "middels".
3. Inkluderer en kort framovermelding-formulering per nivå: hva konkret bør eleven gjøre for å nå neste nivå?
4. Er egnet til elevsamtale, ikke bare lærervurdering — elevene skal kunne bruke rubrikken til egenvurdering underveis i arbeidet.
Presenter rubrikken som en tabell med kjennetegn i rader og mestringsnivå i kolonner.Å skrive gode, spesifikke framovermeldinger på 25–30 elevtekster er den vurderingsjobben som spiser mest tid. Denne gir et utkast til tilbakemelding du kan justere og gjøre personlig, i stedet for å formulere alt fra bunnen for hver elev.
Du er en erfaren [fag]-lærer med solid kjennskap til prinsippene for vurdering for læring — gode framovermeldinger er konkrete, mulige å gjøre noe med, og knyttet til kompetansemål, ikke generelle skussmål.
Jeg skal gi tilbakemelding på en elevtekst i [fag] på [årstrinn]. Kompetansemålet teksten skal vurderes opp mot: [kompetansemål]
Det jeg ser i teksten, med egne ord — ikke elevens tekst, bare min beskrivelse av den:
[f.eks. «gode faglige argumenter, men strever med å variere setningsstartere og bruke bindeord mellom avsnittene»]
Gi meg et utkast til tilbakemelding som:
1. Starter med én konkret ting eleven har fått til, knyttet direkte til kompetansemålet — ikke en generell komplimentsetning.
2. Peker på ÉN ting å jobbe videre med — ikke fem. Velg det som vil gi størst faglig fremgang.
3. Formulerer framovermeldingen som noe eleven konkret kan gjøre, ikke bare hva som er «feil» ("prøv å..." heller enn "du bør...").
4. Er skrevet i et språk en elev på [årstrinn] faktisk forstår og kan bruke.
Ikke sett karakter eller poengsum — dette skal være et utkast jeg kompletterer med min egen faglige vurdering før jeg sender det til eleven.Prompter gir deg raskere utkast — men de beste svarene kommer fra lærere som forstår hva KI-en faktisk gjør. Her er tre gratis steder å gå videre.
Begrepene bak alt du limer inn i en prompt — hvorfor KI gjetter, og hva det betyr for svarene du får.
Les teksten → UndervisningsoppleggTa med prompt-tenkingen inn i klasserommet — et ferdig opplegg elevene kan gjøre, uten skjerm.
Se opplegget → For læreren · VeiledningVil du bygge en fast KI-assistent til klasserommet, ikke bare en enkeltprompt? Full metode, didaktisk ramme og TRAPP-modellen.
Se veiledningen →