Til læreren: Kortene er skrevet i lydskrift med vilje. Eleven på stasjon 1 skal lyde seg fram, ikke lese et ord hun kjenner igjen — det er dét som gjør at bruddet oppstår av seg selv i stedet for at du må iscenesette det. Del ut ett kort om gangen, i rekkefølge. Fasiten står på side 3 og skal du beholde. Tegnet ¤¤¤ betyr «host høyt her».
Kort 1
SPIL
AU-RÅ-RA
Les høyt én gang
Kort 2
SPIL KAR
¤¤¤
PE
Les høyt én gang
Kort 3
VÅR-DAN
BLIR VÆ-RE
Les høyt én gang
Kort 4
RING
LEIE-VAK-TA
Les høyt én gang
Kort 5
SPIL MER
AV DEM
Les høyt én gang
Kort 6
KAN DU JØ-RE
LEK-SA MI
Les høyt én gang
Kort 7 · dialekt
KOR MYK-JE
E KLÅK-KA
Les høyt én gang
Kort 8 · dialekt
KOR HEN
E BUSSN
Les høyt én gang
Kort 7 og 8 må kvalitetssikres av noen som snakker dialekten. De er skrevet som rimelige vestnorske og trøndske former, men skrivemåten er ikke fasit, og en elev fra området vil merke det med én gang. Er du i tvil: la kortene ligge og bruk bare de blanke nedenfor. Klassens egen dialekt er uansett den som treffer hardest — da er det ikke lenger en fjern bergenser som ikke blir forstått, det er dem selv.

Slik skriver du et kommandokort

  1. Velg en kommando systemet kan svare på. Se Systemdatabasen: været et sted, spille en artist, ringe noen, klokka, bussen, sette en alarm.
  2. Si den høyt på din egen dialekt. Én gang, i vanlig tempo.
  3. Skriv ned lydene, ikke ordene. Del lange ord med bindestrek der du tar pause. Ingen vanlig rettskriving noe sted på kortet.
  4. Test: gi kortet til noen som ikke hørte deg si det. Skjønner de umiddelbart hva det står, er det for lett — skriv det mer lydnært.
«Hva er klokka?» sagt på Vestlandet KOR MYK-JE E KLÅK-KA
«Ring legevakta» sagt fort, slik folk faktisk sier det RING LEIE-VAK-TA

Merk at det andre eksempelet ikke er dialekt i det hele tatt — det er bare vanlig, rask norsk tale. Det er verdt å ta med i debriefen: talegjenkjenning sliter ikke bare med dialekt, den sliter med at ingen snakker slik det står i boka.

Vårt kort A
Les høyt én gang
Vårt kort B
Les høyt én gang
Vårt kort C
Les høyt én gang
Vårt kort D
Les høyt én gang
Kortet sier Riktig lesning Riktig intensjon og enhet Hva som pleier å skje
1 SPIL AU-RÅ-RA Spill Aurora SPILL_MUSIKK · Aurora Går bra Kontrollrunden. Alle sju gjør jobben, svaret blir riktig. Bruk den til å vise at pipelinen virker før dere knekker den.
2 SPIL KAR ¤¤¤ PE Spill Karpe SPILL_MUSIKK · Karpe Akustisk Hosten spiser artistnavnet. Stasjon 2 hører «spill kar» eller «spill pe». Viktig: dette er brukerens feil, ikke systemets. Bruk den som kontrast til kort 7 og 8, der feilen ikke er brukerens.
3 VÅR-DAN BLIR VÆ-RE Hvordan blir været VÆRMELDING · INGEN Går bra Systemet svarer «Hvilket sted vil du ha værmeldingen for?». Poenget: intensjonen holdt, enheten manglet. Uten begge kan ikke systemet handle.
4 RING LEIE-VAK-TA Ring legevakta RING · legevakten Akustisk Stasjon 2 skriver ofte «leievakta», som ikke er et ord. Stasjon 3 sender det videre likevel, stasjon 5 finner ingen rad, og svaret blir 404. Ett bomskudd på stasjon 2 rev hele kjeden med seg — det er kjernen i hva en pipeline er.
5 SPIL MER AV DEM Spill mer av dem SPILL_MUSIKK · (fra loggen) Semantisk Stasjon 4 må slå opp i loggen. Har kort 1 vært innom, står Aurora der. Har den ikke det, skriver stasjon 4 USIKKER. Dette er personvernpoenget, gjort fysisk: for å svare må systemet ha husket.
6 KAN DU JØ-RE LEK-SA MI Kan du gjøre leksa mi INGEN MATCH Logisk Alle sju stasjonene gjør alt riktig, og svaret blir likevel 404. Grensen er tegnet av noen, den er ikke en svakhet ved maskinen. Spør klassen: hvem bestemte hva den skal kunne?
7 KOR MYK-JE E KLÅK-KA Kor mykje er klokka KLOKKESLETT · INGEN Semantisk Stasjon 2 skriver som regel riktig — men stasjon 3 finner ingen av ordene sine og svarer INGEN MATCH. Setningen var helt forståelig for et menneske. Det er nettopp dét som er dialektbias.
8 KOR HEN E BUSSN Kor hen er bussen BUSS · INGEN Semantisk Samme mekanisme som kort 7. Kjør dem etter hverandre, så ser klassen at det er et mønster og ikke et uhell.

De tre feiltypene — skriv dem på tavla i debriefen

Det avgjørende spørsmålet til slutt: hvilke av disse feilene kan brukeren gjøre noe med, og hvilke må selskapet fikse? Kort 2 kan brukeren fikse ved å ikke hoste. Kort 7 og 8 kan hun ikke fikse uten å slutte å snakke slik hun snakker.