Hva koster KI?

Hva trenger teknologien?

Et KI-svar ser ut som det kommer fra ingenting: du skriver, det svarer. Men bak den letteste av alle brukeropplevelser ligger en tung fysisk virkelighet. AILit-rammeverket har en egen faktaboks om KIs miljøpåvirkning og slår fast at hvert ledd i livssyklusen — fra produksjon av brikker, via trening og drift av modeller i store datasentre, til elektronisk avfall — har en miljøeffekt. Trening og bruk krever energi og kjølevann i et omfang som gjør KI til et reelt miljøspørsmål. Samtidig, og det hører med, brukes KI også til å løse miljøproblemer: klimamodellering, energioptimalisering, overvåkning av natur.

Et godt verktøy for å tenke om dette er spørsmålet «hva trenger teknologien?» — ett av de kritiske spørsmålene om teknologisk endring i tradisjonen etter Neil Postman (1998), slik Krutka og Metzger har bearbeidet dem for skolen. Svaret for KI er omfattende: energi til trening og drift. Vann til kjøling. Mineraler og sjeldne jordarter til maskinvaren. Enorme mengder data — tekst, bilder og innhold som mennesker har laget. Og arbeidskraft: AILit peker på menneskene som samler inn, merker og modererer treningsdata, og på at dette arbeidet er preget av ulike globale vilkår. Innholdsmoderering og datamerking utføres ofte der lønningene er lave. Det som ser ut som en ren teknologi, hviler på ressurser og mennesker som er ujevnt fordelt i verden.

Hva gjør en lærer med dette? Ikke moralisere — men veie. AILits eget kjernespørsmål er praktisk: når du vurderer å bruke KI, finnes det et grønnere alternativ? Noen ganger er svaret ja: et vanlig søk, et oppslagsverk, papir og blyant. Andre ganger er KI-bruken verdt kostnaden. Poenget er at avveiningen finnes, og at den hører hjemme i klasserommet på linje med andre forbruksspørsmål skolen allerede tar på alvor.

De norske styringsdokumentene om KI i skolen sier foreløpig lite om ressurssiden. Det gjør ikke spørsmålet mindre viktig — det betyr bare at skolen selv må stille det. Det er også derfor denne modulen finnes.

For elevene finnes det foreløpig ikke noe eget kiforskolen-opplegg om ressurssiden — men temaet egner seg godt som innramming av opplegg du allerede bruker. Når klassen har trent en modell eller utforsket bildegjenkjenning, er «hva krevde dette av strøm, vann og menneskearbeid?» en naturlig avsluttende samtale. Slik blir ressursspørsmålet ikke en egen moraltime, men en vane: det samme kritiske blikket vi retter mot innholdet i et KI-svar, retter vi også mot det svaret koster. Den holdningen kan elevene ta med seg langt utenfor KI-feltet.