Tre nivåer av «kunstig intelligens» — fra hverdagsalgoritmer til store språkmodeller. En grunnmur for alt som kommer etter.
Når vi sier «kunstig intelligens» mener vi ofte tre forskjellige ting. Her er den korte versjonen — alle tre hører hjemme i skolen, men på ulike måter.
Nivå 1 — Regelbaserte systemer. Programmer som følger regler skrevet av mennesker. Sjakkprogrammer fra 1990-tallet, stavekontroll, og mye av det vi kaller «automatisering». Forutsigbart, gjennomsiktig, begrenset.
Nivå 2 — Maskinlæring. Systemer som lærer fra data. Spamfilteret i e-posten din, Spotify-anbefalingene og bildegjenkjenning i telefonen. Vanskelig å forklare nøyaktig hvorfor de gjør det de gjør.
Nivå 3 — Store språkmodeller (LLM). ChatGPT, Gemini, Claude. Trent på enorme mengder tekst, kan generere svar på nesten hva som helst. Fleksibelt og imponerende — men også uforutsigbart og uten forståelse.
En kort animasjon som viser forskjellen mellom å søke i en indeks og å generere et svar.
Prøv å stille samme spørsmål til Google og ChatGPT — sammenlign svarene.
Tegn de tre nivåene på tavla i fellestid, og la kollegene plassere verktøyene skolen faktisk bruker — fra stavekontroll til chatboter — på riktig nivå. Diskuter: hvilke nivåer møter elevene mest, og hvilke snakker vi minst om?